Jeg satte sammen en video med undertekster av meg og Vira som snakker sammen på forskjellige anledninger. Jeg ville bare lage noe annerledes enn det jeg bruker.
Korona er forvirrend og trøttende. Vi vet aldri når dette kommer til å ta slutt, og det er det veste med hele situasjonen. Jeg føler meg som en robot på dette øyeblikket. Jeg gjør det jeg må og prøver å unngå å overtenke for mye. Jeg har også begynt å se en psykiatrisk sykepleier for å lære meg å takle et par ting. Hun har fått meg til å innse at det faktisk ikke er noe galt med meg. jeg er ikke psykisk syk, ikke engang deprimert. Jeg sliter bare litt med overtenking, noe som har mye med den vanskelig situasjonen jeg nå står i: Kjæreste i Tyskland under koronapandemien, jeg er lærling med lav inntekt, jeg prøver å presse meg selv har dpå trening og spise sunt. Jeg vet enkelt og greit ikke hva min fremtid ser ut som.