Etter bryllupet kunne jeg endelig begynne å planlegge flyttingen til Tyskland. Det betydde at jeg måtte begynne å selge så mye som mulig, siden det ville blir veldig vanskelig å flytte ting over til Sør-Tyskland uten å bruke mye penger på transport. Etter at jeg hadde solgt så mye som mulig, måtte jeg pakke sammen tingene jeg ville beholde og lagre det i kjelleren til foreldrene mine. Og det var MYE ting å gå gjennom. Noen ting kastet jeg også på den nærmeste gjennvinningsstasjonen.
Midt opp i alle forberedelsene, kaller sjefen min meg plutselig inn til et møte hvor han forteller meg at jeg ikke får lov å jobbe ekstern fra Tyskland likevel, selv om dette hadde vært planen i flere ÅR. Plutselig hadde de nå bestemt seg for at de ville at folk skulle være mer på kontoret slik at vi kunne gjøre bedre teamarbeid. Og selv om jeg delvis forstår det, var timingen for denne beskjeden litt merkelig siden det skjedde akkurat da jeg fortalte de at jeg endelig var klar til å flytte til Tyskland. Så det fikk meg selvfølgelig til å føle meg forrådt, og jeg kan ikke si at det har vært veldig enkelt å levere toppkvalitetsarbeid i det siste. Det er rett og slett umotiverende å jobbe for noen som gjør slikt, særlig når du virkelig har prøvd å gi alt. Dette er liksom takken for at. Takk.
Det tok noen uker før dette sank ordentlig inn, og jeg føler meg mer stabil nå, men det svir fortsatt. Jeg prøver imidlertid å gjøre en så god jobb som jeg klarer.
Jeg skulle ikke tilbake til Tyskland før den første uken i desember. Så siden jeg hadde bestemt meg for å flytte ut av leiligheten min litt tidlig, måtte jeg flytte inn hos foreldrene mine i en stund. Jeg satte opp datamaskinen min på gjesterommet og brukte sengen som stol. Snart må jeg formatere den og gi den til faren min, da den er for stor til å ta med til Tyskland.
Det har vært litt hyggelig å tilbringe tid med foreldrene mine før jeg drar, og jeg har hatt ekspresslevering på rene klær (fordi mamma vasker dem så fort)! Jeg har virkelig følt meg som en tenåring igjen.
Før jeg flyttet inn hos dem var jeg i et kaloriunderskudd, men det har vært umulig å opprettholde det. Jeg må bare starte opp igjen når jeg har slått meg skikkelig ned i Tyskland.
