30 april, 2022Cassie blir et nytt familiemedlem, og jeg får håret mitt ødelagt!

April er måneden for min bursdag. Jippi, ikke sant? Vel, å bli eldre er vel aldri særlig gøy etter at man kommer til 20-25 årsalderen, og derfor er bursdager mindre og mindre viktig. Men jeg synes fortsatt det er verd å feire dagen, på en måte for å sette pris på nok en år jeg klare å holde meg sunn og i live!

La oss snakke om hår. Ødelagt hår, for å være spesifikk. Og jeg har egentlig ingen andre å skylde på enn meg selv fordi jeg valgte å være en gjerrigknark. Fordi i stedet for å dra til min normale frisør, så bestemte jeg meg for å prøve et billigere alternativ. Hvorfor ikke, tenkte jeg, de vet nok også hva de driver med. Vel... Så feil kunne jeg ta. Frisøren begynte med å kamme alt håret bakover. Dermed tok han en maskin og kuttet håret rett av. Så sa han "Jeg er ferdig!". Med andre ord så fikk jeg ikke akkurat noen særlig gradering av håret. Jeg prøvde å fortelle han at han måtte fikse det, altså at håret måtte graderes. Han plukket da opp saksen og gjorde et par udugelige forsøk. Til slutt dro jeg bare fra salongen før han rakk å gjøre enda mer skade. Jeg prøvde å klage til firmaet, men fikk ikke noe svar. Jeg hadde dermed ikke noe annet valg enn å oppsøke min normale frisør for å få de til å fikse på skaden. For det var ikke mulig for meg å gå rundt å se ut som en blomsterpotte.

Det siste jeg skal skrive om er det som mest trolig har påvirket livet mitt mest: Jeg fikk meg en egen hund. I en god stund har jeg "sørget" over hunden jeg mistet i mitt tidligere ekteskap, da jeg ikke lengre fikk lov til å møte han lengre. Jeg prøvde å komme meg videre, men det var langt enklere sagt enn gjort. Jeg hadde tenkte på å skaffe meg hund i en stund, men aldri seriøst vurdert det da det ville gjøre det vanskelig for meg å flytte til Tyskland. Men en dag ringte min bror meg og fortalte meg om at han visste om en hund som trengte en ny eier da hennes daværende eier nettopp hadde blitt hjerteoperert og ikke klarte å ta seg av henne lengre. Jeg gikk med på å bli med å møte hunden, men fortalte min bror på forhånd at det kom til å bli vanskelig for meg å ha en hund fast på dette tidspunktet. Men alt det endret seg etter å ha møtt henne. Jeg klarte ikke helt tanken på å gi henne fra meg. Det føltes bare så riktig å ha henne, så jeg tok en spontan avgjørelse og valgte å beholde henne. Og jeg angrer meg ikke, selv om det har vært ganske tøft og bli vant til å bli hundemamma igjen, særlig til en slik aktiv hund! Hun ser litt ut som den tidligere hunden jeg hadde, selv om dette ikke var min intensjon, og definitivt ikke grunnen til at jeg valgt å beholde henne. Hun er også en husky, men ikke en ren rase Siberian husky. Hunderasen kalles "Alaskan Husky" og er en blandingsrase. Jeg ser egentlig ikke på henne i hele tatt som min tidligere hund, og hun har en helt annen personlighet. Det er noen ting jeg må jobbe med når det kommer til visse uvaner hun har. Blant annet hopper hun opp på møbler og folk, men jeg kan se at hun er en veldig smart hund som kommer til å lære seg å tilpasse seg. Pelsen hennes er også til tynn visse plasser, og hun klør seg en del bak på ryggen. Veterinæren antok at dette kom av dårlig forkvalitet, eller eventuelt allergi. Hun ser også litt utsultet ut.