Hver dag i omtrent ti år ble brukt til gaming. Ofte ganske mye tid hver dag. Dette var mulig på det tidspunktet da jeg hverken hadde jobb eller andre fritidsinteresser. Jeg fant en slags trøst i å synke inn i en annen verden og ignorere alle problemene rundt meg, for de var så altfor overveldende. Jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle begynne for å ta tilbake mitt «ekte liv».
Ikke misforstå meg. Jeg elsker gaming og har vært veldig glad for at jeg hadde muligheten til å synke inn i en annen verden mens den ekte verden var altfor skremmende. Jeg er glad jeg hadde noe å fylle dagene mine, og fant folk å prate med. Og det er definitivt ikke gamingen som var årsaken til at livet mitt sto på vent i 10 år.
Da jeg omsider fant viljestyrken til å komme meg litt bort fra tastaturet og prøve å gjøre noe med livet mitt, slik som å komme meg i arbeid og begynne å trene, så merket jeg fort at tiden min bare ble mindre og mindre. Jeg var vant til å gjør hva jeg ville, når jeg ville. Plutselig hadde jeg kalenderen min, så å si, full. Ofte da jeg kom hjem på slutten av dagen, etter at både jobb og trening var ferdig, hadde jeg kanskje et par timer igjen av dagen før jeg måtte i seng. Og jeg maktet bare ikke tanken på å begynne å sette meg inn i et nytt spill, eller prøve å komme meg tilbake til et jeg allerede spilte. Jeg hadde liksom «falt ut» av alle gamingrutinene og mistet kontakt med de fleste folkene jeg tidligere hadde spilt med. Dessuten var gaming en konstant påminnelse om det livet jeg engang hadde levd, og jeg ønsket det ikke tilbake.
Fra tid til annen savnet jeg følelsen av å sette seg foran PC-en og skru på et spill, men jeg orket fortsatt ikke å lage tid for det i den opptatte timeplanen min. I stedet brukte jeg heller den ledige tiden til å slappe av å se på TV eller prøve å finne på noe sosialt. Jeg var bare ikke klar for å returnere til gamingverden.
Slik var det i godt et år før jeg engang prøve å komme tilbake, men omsider følte jeg en dragning mot noe av det positive gaminglivet hadde gitt meg. Og det er kanskje der jeg er nå. En uke kan jeg føle en stor motivasjon til å sette meg å spille, men en annen uke orker jeg ikke engang tanken. Jeg har lyst til å streame konsekvent 2-3 dager i uka, men akkurat nå ser det ut til å være vanskelig, da jeg fortsatt ikke helt har fått tilbake motivasjonen for gaming. Jeg vet ikke engang om jeg kan kalle meg selv en gamer lenger.
Kommer det et spill ut som jeg har gledet meg veldig til, har jeg ingen problem med å finne tid til det. Det fant jeg ut da både Cyberpunk 2077 og Assassins Creed Valhalla kom ut rett etter hverandre. Men jeg tror problemet er at jeg har vanskeligheter for å finne et spill som kan holde min interesse over tid. Jeg savner Final Fantasy XIV ganske masse for tiden, og en del av meg har lyst til å prøve ting som å raide igjen, men samtidig så vet jeg ikke om jeg har nok motivasjon til å faktisk gjennomføre det.
Jeg håper jeg finne min vei tilbake til gaminglivet, i en eller annen form. Men jeg kommer nok aldri til å game så intenst som jeg gjorde den gang.