Det hele startet i midten av april mens jeg øvde på knebøy: En smerte på høyre side av halebeinet som gikk opp til setemuskulaturen. Det var spesielt vondt når jeg strammet setemusklene. Først tenkte jeg ikke stort over det. «Jeg har nok bare strukket noe, eller så er musklene mine veldig ømme. Det går over!». Og det gjorde det på en måte. Det ble bedre etter en uke eller så, og smertene var ikke like merkbare lenger. Men så fort jeg begynte å gjøre knebøy igjen, kom det tilbake. Og igjen. Og igjen. Og slik fortsetter jeg å “dundre hodet mot veggen”, metaforisk sett.
Så jeg sluttet å gjøre knebøy, lot smertene roe seg og ventet til jeg fant en fysioterapeut. Jeg håpet virkelig at jeg kunne få litt hjelp, eller i det minste lære å forstå hva som foregikk. Imens jeg ventet begynte jeg å google, google og google meg selv til galskap. Jeg mistet mye søvn.Jeg klarte bare ikke å få tankene ut av hodet, og jeg var veldig redd for hva smerten kunne være. Hva om jeg aldri igjen kunne trene slik jeg ønsket? Ville dette aldri ta slutt?
Da jeg endelig fikk en time hos fysioterapeuten, undersøkte han meg. Jeg hadde vel håpet at han skulle finne noe. Hva som helst, egentlig. Bare slik at jeg kunne få svar og dermed kanskje trene meg friskere. Men han fant ikke stort. På slutten av avtalen sa han noe om at han mistenkte at “glute medius” (en av setemusklene) var svak på den siden jeg hadde vondt i, og ga meg dermed noen øvelser. Jeg satte dem raskt inn i programmet mitt og begynte å jobbe mot en sterkere rompemusklatur. 5 uker senere dro jeg tilbake for en sjekk, og han sa da at problemet var løst. Jeg ble veldig glad. Problemet var… så snart jeg begynte å gjøre knebøy igjen (etter at fysioterapeuten min hadde bedt meg om å gjøre det), «åpnet» smertene seg igjen. Så jeg forsto da at det måtte være noe annet som var galt.
Jeg prøvde å kontakte fysioterapeuten min igjen, men han svarte meg aldri, så jeg ga rett og slett opp å prøve å få hjelp. Så begynte jeg å se på videoer av knebøyene mine. Og det var da jeg så to ting: I et av mine siste forsøk hadde jeg et “butt wink”, og øvre del av ryggen var hyperekstendert (fordi jeg prøvde veldig hardt å tenke på signalet «brystet opp»). Jeg kikket dermed på et av mine første forsøk på knebøy noensinne, hvor ryggen min var flat og naturlig (ingen «bryst opp»), og rumpa ikke skjedde! Da ble det klart for meg at jeg stort sett hadde forsøkt å rette opp knebøyen min så mye at jeg automatisk vridd kroppen til en unaturlig form.
Jeg sluttet nok en gang å gjøre knebøy og erstattet øvelsen med en form for Utfall. Denne øvelsen fikk ikke smerten til å komme tilbake slik den gjorde med knebøy, men jeg følte alltid et eller annet, men det var ikke så alt for ille og det forårsaket ikke at smertene «åpnet seg igjen». Snarere føltes området … betent. Så det var som om det klarte å roe seg litt, men aldri helt. Smerten var alltid der og ventet, som en kommende storm. Jeg kjente det nesten hele tiden. Ikke fryktelige smerter, men et eller annet, sammen med sårhet fra høyre side av halebeinet. Det føltes veldig ille å sitte på gulvet og lene seg litt tilbake. Noen ganger kom smertene helt tilbake, selv om jeg ikke gjorde knebøy. En av øvelsene som utløste det var «foroverlent roing med vektstang».
Jeg tok kontakt med legen min og ba om å i så fall få røntgen. Han ga det heldigvis til meg sammen med litt ibux (sterkere enn de vanlige jeg kan hente i butikken) som han ba meg teste ut. Mens jeg ventet på å få time til røntgen og resultatene av dem, begynte jeg å teste ibux rett etter en underkroppsøkt. Jeg hadde selvfølgelig prøvd ibux tidligere, men aldri rett etter en treningsøkt. Før jeg tok medisinen kjente jeg smerten. Etterpå var smertene mer eller mindre borte. Dagen etter var den fortsatt ikke tilbake, selv om effekten av medisinen for lengst hadde gått ut av kroppen. Ibuxen hadde rett og slett roet ned betennelsen en god del. Jeg kjente fortsatt smerten litt, men den var ikke så intens som før.
Og det er stort sett der jeg er nå. Jeg har begynt å forstå at dette kan ha med dårlig løfteform over tid å gjøre, selv om vekten var lav, men samtidig skjønner jeg ingenting. Jeg vet også at jeg har hatt denne smerten før, for år siden, mens jeg holdt på med markløft. Det forsvant den gang så snart jeg fjernet markløft fra programmet mitt. Og det kom tilbake igjen med knebøy. De er begge øvelser som faller innenfor kategorien “hip hinge”. Alle andre øvelser (unntatt roing) føles greit. Til og med “hip thrust”. Det virker ikke som om smerten er i setemusklene selv, men smerten forverres når jeg strammer denne muskulaturen, som om de presser mot noe.
Røntgenbildet kom heldigvis tilbake uten funn, så det betyr at det ikke er noe galt med beinstrukturen i det området.
Jeg har nå bestemt meg for å ta en eller to uker pause fra styrketrening og fokusere på å gjøre en del mobilitetsøvelser i stedet. Så får vi se hvordan kroppen reagerer på det.