Har ikke vært i form
Disse to månedene har vært ekstra harde. Og ikke bare på grunn av korona. Jeg har hatt store problemer med magen, og derfor også følt meg ekstra tappet for krefter. Jeg prøvde å finne grunnen selv, men ikke klart å gjøre meg klok på hva det er som har gjort magen min så ustabil. Etter å ha vært til lege og tatt noen tester, fikk jeg diagnosen «Irritabel Tarmsyndrom». (Eller «Sint Tarm Syndrom», som jeg liker å kalle det). Det er en utelukkingsdiagnose, så med andre ord er den ingen test som kan bevise at du har den. Ingen vet helt hvorfor den oppstår, men stress kan definitivt gjøre symptomene verre (selv om stress ikke er hovedårsaken). Jeg tester nå ut «lavFODMAP»-dietten, som går ut på å unngå en del matvarer som har høyFODMAP i seg. Det vil si: tungt fordøyelige karbohydrater (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler). En av de tingene jeg nå prøver å unngå er laktose og gluten, i tillegg til en del søtningsmidler. Dette var det svært tungt å starte med, da det krever en del omstrukturering. Heldigvis har jeg blitt veldig god til å planlegge kosthold og holde meg hard. Omsider, da magen har stabilisert seg, skal jeg prøve å legge tilbake noen matgrupper i hverdagen, en etter en, og dermed se hvordan magen reagerer. På den måten kan jeg finne ut hvilken mat som gjør meg syk, og dermed hva jeg må unngå å spise.
Trening
Jeg prøver å holde meg fysisk aktiv gjennom styrketrening, som jeg fortsatt prøver å gjøre fem ganger i uken. Minimum 4. Dette er for å unngå å gå på veggen fullstendig. Det er mitt eneste utløp for frustrasjon, og det eneste som gir meg en følelse av progresjon i livet akkurat nå.
Snart lysere tider
En god nyhet er at jeg snart har ferie, og at jeg da endelig skal få reise til Tyskland og møte kjæresten min ‒ et år etter vi skiltes sist! Det har vært et veldig smertefullt og tungt år, men ekstremt mye frustrasjon og knust håp, gang etter gang. Men vi har overlevd.
